De siste ukene har aksjemarkedet i Taipei opplevd en oppsving takket være optimisme rundt kunstig intelligens. Investorene satser stort på selskaper som fokuserer på AI, og børsene har nådd nye rekorder.

Taiwan har lenge vært en ledende produsent av databrikker og har et teknologi-vennlig økosystem. Dette har gjort Taiwan til et attraktivt sted for oppstartsselskaper innen kunstig intelligens å etablere seg. Mange av disse selskapene har nådd suksess og gått på børs. Dette har skapt optimisme blant investorene og ført til at flere AI-selskaper vurderer børsnotering.

Den kraftige oppgangen har overrasket mange analytikere. Selv om kunstig intelligens er et raskt voksende felt, er det fortsatt risikabelt å investere i oppstartsselskaper. Likevel satser investorene stort på mulighetene for fremtidig vekst i bransjen. Dette har ført til at aksjekursene har økt kraftig, noe som gir høy risiko for bobler i markedet.

Myndighetene i Taiwan har innført tiltak for å unngå en AI-boble og sikre bærekraftig vekst. Blant annet har de innført restriksjoner på hvor mye selskaper kan øke i verdi før de går på børs. De har også oppfordret selskaper til å fokusere på langsiktig verdiskaping fremfor kortsiktig gevinst.

Likevel ser mange eksperter tegn til bobledannelse i Taiwans AI-sektor. De høye aksjekursene og store investeringene virker ikke bærekraftige på lang sikt. Når den første euforien legger seg, kan dette føre til kraftige fall i aksjekursene og tap for investorer. Samtidig understreker andre at veksten i Taiwan skyldes reelle muligheter, og at landet kan bli et senter for kunstig intelligens i Asia.

Utviklingen av kunstig intelligens går raskt, og mange spår at AI vil revolusjonere store deler av samfunnet i årene fremover. Dette gir store muligheter for vekst for teknologiselskaper. Samtidig er frykten for arbeidsledighet og økende ulikhet reelle bekymringer. Hvordan myndighetene regulerer feltet vil ha stor betydning for hvordan utviklingen påvirker samfunnet.

Taiwans satsing på kunstig intelligens har gitt landet en unik mulighet til å bli en ledende aktør innenfor et av fremtidens mest lovende teknologifelt. Gjennom regulering og fokus på bærekraftig utvikling kan Taiwan unngå en boble og sikre langsiktig vekst. Dette krever balansegang mellom å satse offensivt på nye muligheter og å utvise forsiktighet. Hvis Taiwan lykkes, kan landet bli et forbilde for andre.

I dag er kunstig intelligens (AI) en av de raskest voksende og mest lovende teknologiene. Norge har et stort potensial for å ta en ledende rolle innenfor utviklingen av AI. For å realisere dette potensialet, må vi investere i forskning og utdanning innen AI.

Regjeringen har nylig lansert en strategi for å styrke satsingen på AI i Norge. En sentral del av strategien er etableringen av flere forskningssentre for kunstig intelligens. Disse sentrene skal samle ekspertise og kompetanse på tvers av fag, sektorer og institusjoner. De skal drive grunnleggende forskning på AI og utvikle nye anvendelser av teknologien som kan bidra til økt verdiskaping.

Forskningssentrene bør ha et bredt fokus og dekke hele spekteret innen AI, fra maskinlæring og datavitenskap til robotikk og autonome systemer. De bør også ha et tverrfaglig perspektiv og se på samspillet mellom AI og andre teknologier som bioteknologi, nanoteknologi og kvanteteknologi.

Sentrene må ha et internasjonalt perspektiv og samarbeide tett med ledende miljøer i utlandet. Gjennom utveksling av forskere og studenter kan de bidra til kompetanseheving og nettverksbygging. Sentrene bør også ha nært samarbeid med næringslivet for å koble grunnforskningen til anvendelser og kommersialisering.

For at Norge skal lykkes med å bli en ledende AI-nasjon, må vi satse stort på forskning og utdanning. Opprettelsen av flere forskningssentre for kunstig intelligens vil være et viktig skritt på veien mot dette målet. Sentrene kan bidra til å utvikle fagmiljøer i verdensklasse, tiltrekke toppforskere og skape et fundament for nye, innovative bedrifter. Slik kan Norge ta en posisjon i front av den globale utviklingen innen AI.

Kunstig intelligens fenger fortsatt investorer

Kunstig intelligens er et av de raskest voksende og mest lovende teknologifeltene. Den kunstige intelligensen har allerede forandret måten vi lever og arbeider på, og fremtiden ser lys ut. Til tross for at kunstig intelligens fremdeles er i startfasen, tiltrekker feltet seg store investeringer. Ifølge en rapport fra CB Insights nådde investeringer i kunstig intelligens rekordhøyder i fjor med over 28 milliarder dollar.
De største tech-gigantene satser aggressivt på kunstig intelligens for å utvikle innovative produkter og tjenester. Google, Amazon, Facebook, Microsoft og Apple investerer alle milliarder av dollar i forskning og utvikling av kunstig intelligens. Disse selskapene ser et enormt potensial for kunstig intelligens til å forbedre brukeropplevelsen, effektivisere forretningsprosesser og skape helt nye inntektsmuligheter.
Også mange venturekapitalister og investorer satser på kunstig intelligens i håp om å finne neste store vekstselskap. Suksessen til selskaper som DeepMind, Anthropic og OpenAI har vist at kunstig intelligens kan bli en svært lønnsom investering. Kunstig intelligens anses som en av de mest lovende teknologiene for å skape nye unicorn-selskaper.

Mange av de største investeringene i kunstig intelligens går til maskinlæring og dyplæring. Maskinlæring gjør det mulig for systemer å lære seg selv uten å bli eksplisitt programmert. Dyplæringsalgoritmer, inspirert av menneskets hjerne, kan utføre komplekse oppgaver som bilde- og talegjenkjenning. Investeringer i maskinlæring og dyplæring står for over 55% av alle investeringer i kunstig intelligens ifølge CB Insights.

Maskiner og algoritmer bliver stadig mere avancerede og intelligente. De udfører opgaver, der før var forbeholdt mennesker, og træffer beslutninger, der kan have stor indflydelse på vores liv. Derfor er det vigtigt at sikre, at kunstig intelligens udvikles og anvendes på en etisk forsvarlig måde. For at opnå dette er det centralt at forstå, hvad der kendetegner etisk adfærd og moral.

Etik handler om at træffe valg, der ikke skader andre eller går imod fundamentale moralske principper. Moral drejer sig om at behandle andre med respekt, medfølelse og retfærdighed. Disse normer og værdier skal implementeres i de systemer og algoritmer, vi udvikler. Ellers risikerer vi, at de træffer valg, der ikke harmonerer med vores etiske standarder, eller endda skader andre.

Udviklere af kunstig intelligens bør derfor have et solidt kendskab til etik og moralfilosofi. De skal kunne identificere etiske dilemmaer og træffe valg baseret på moralske overvejelser. Dette kræver en forståelse for begreber som rettigheder, retfærdighed, skade, ansvar og medfølelse. Disse begreber skal indlejres i selve designet og udviklingen af intelligente systemer og maskiner.

En stor udfordring er, at moral og etik ofte handler om nuancer, kontekst og skøn. Det kan være svært at omsætte generelle principper til konkrete regler og instrukser. Men hvis udviklere formår at skabe kunstig intelligens, der forstår vigtigheden af etik og kan anvende moralsk dømmekraft, så vil det være et stort fremskridt mod mere ansvarlig og tillidsskabende teknologi.

Det kræver samarbejde på tværs af fagområder som filosofi, psykologi, sociologi og softwareudvikling. Men gevinsten kan blive maskiner, der træffer klogere og mere menneskelige valg. Valg baseret på en dybere forståelse for, hvad der er rigtigt og forkert, godt og ondt. En sådan kunstig intelligens vil i højere grad tjene menneskeheden og bidrage positivt til samfundet.

Her er noen strategier for arbeidet med kunstig intelligens:

Kunstig intelligens har potensial til å forbedre mange aspekter av samfunnet, men det er viktig at teknologien utvikles og brukes på en ansvarlig måte. For å lykkes med AI, bør bedrifter og organisasjoner fokusere på å skape verdi for mennesker, samfunnet og miljøet. Dette innebærer å ta etisk ansvarlige beslutninger og sikre at AI-systemene er sikre, pålitelige og rettferdige.

Bedrifter bør involvere et mangfold av stemmer i utviklingen og bruk av AI. Dette inkluderer mennesker med ulik bakgrunn, erfaring, kunnskap og perspektiver. Ved å inkludere flere synsvinkler kan man identifisere og adressere problemer som ellers ville blitt oversett. AI-systemer bør også testes grundig for å avdekke og rette opp skjevheter før de tas i bruk.

Transparens og forklarbarhet er viktig for å skape tillit til AI. Selv om dagens AI-systemer blir stadig mer avanserte, er det fremdeles vanskelig å forstå hvordan de kommer frem til sine resultater og anbefalinger. Bedrifter bør jobbe for å gjøre AI-systemene sine så transparente som mulig, slik at brukere og myndigheter kan etterprøve resultatene. Dette bidrar til ansvarlighet og tillit.

Mennesker bør beholde kontrollen og ansvar over AI-systemene. Automatiserte systemer bør ha menneskelig overvåking og inngripen slik at de kan stoppes eller endres om nødvendig. AI bør brukes til å støtte menneskelige beslutninger, ikke erstatte dem. Menneskelige eksperter må sikre at AI-systemene fungerer som forventet og i tråd med etiske retningslinjer.

Regulering av AI er nødvendig for å håndtere risiko, beskytte personvernet og sikre at teknologien utvikles på en ansvarlig måte. Rammeverk og retningslinjer kan hjelpe bedrifter med å navigere i dette komplekse landskapet, og lover og forskrifter vil være påkrevd på noen områder. Balansen mellom innov

Deepfakes er manipulerte videoer og bilder der noens ansikt eller kropp erstattes med noen andres ved hjelp av avansert datateknologi. Dette er en trussel mot demokratiet fordi det blir stadig lettere å lage overbevisende deepfakes som kan brukes til å spre falske nyheter eller sverte politiske motstandere.

Det finnes flere teknologier for å lage deepfakes. Noen av de mest avanserte bruker maskinlæring for å analysere store mengder bilder av en person for så å kunne manipulere videoer slik at personen ser ut til å si eller gjøre ting de ikke virkelig har sagt eller gjort. Andre teknikker bruker avanserte 3D-modeller for å animere ansikter på en hyperrealistisk måte.

Nylig ble det laget en deepfake-video av Mark Zuckerberg der han ser ut til å si at Facebook manipulerer brukere for penger. Videoen ble laget for å advare mot faren ved deepfakes. Selv om denne videoen var harmløs, viser den hvor overbevisende deepfakes kan bli. I hendene på useriøse aktører kan slike videoer brukes til å spre propaganda eller påvirke valg ved å skade politiske kandidaters omdømme.

Myndigheter og teknologiselskaper jobber med å utvikle teknologi for å oppdage deepfakes. Men foreløpig er det vanskelig å oppdage manipulasjoner, særlig i videoer. Brukere bør derfor være skeptiske til sensasjonelle videoer og sjekke om innholdet stemmer fra andre kilder. I mellomtiden må vi støtte organisasjoner som jobber for å styrke medie- og digital kompetanse. Et opplyst publikum er demokratiets beste forsvar mot falske nyheter og desinformasjon.

En undersøkelse utført av forskere ved Universitetet i Bergen viser at et flertall av norske ungdommer mellom 16 og 25 år bruker kunstig intelligens i skole, studier eller jobb. Hele 64 prosent oppgir at de bruker KI-baserte tjenester som oversettelsesverktøy, smart taleassistenter eller annet.

Forskerne bak studien, som er publisert i tidsskriftet AI & Society, tror bruken av KI blant unge vil øke i årene som kommer. De mener unge er mer åpne for ny teknologi og vil ta i bruk KI på nye områder etter hvert som tjenestene blir mer utbredt.

– Mange bruker KI ganske simpelt uten å tenke så mye over det. For eksempel ved å bruke taleassistenter som Siri og Alexa, oversettelsesapper, anbefalingstjenester på strømmetjenester eller smart bildetagging, sier forsker Mariann Mathisen, som har ledet studien.

Undersøkelsen ble gjennomført ved at 1051 ungdommer fylte ut et nettbasert spørreskjema. 64 prosent oppga at de bruker KI i studiesammenheng, mens 49 prosent bruker KI i jobbsammenheng. De mest brukte KI-tjenestene er oversettelsesverktøy, smart taleassistenter og anbefalingstjenester.

Studien viser også at jenter bruker KI noe mer enn gutter. Hele 71 prosent av jentene oppga at de brukte KI i studier eller jobb, mot 58 prosent av guttene. Forskerne tror dette kan henge sammen med at jenter i gjennomsnitt oppnår høyere utdanning enn gutter.

De fleste ungdommene har et positivt syn på KI og mener den vil gi dem større frihet og bedre tjenester i fremtiden. Samtidig er mange usikre på hvordan KI kan påvirke personvernet og frykter at teknologien kan overta menneskelige jobber.

Forskernes råd til skoler og arbeidsgivere er å sørge for at unge får en grunnleggende forståelse av hva KI er og hvordan den fungerer. På den måten kan de ta i bruk KI på en kritisk og reflektert måte. Studien viser at mange unge ønsker mer kunnskap om KI fra skole og utdanning.